Hva er tinglyst?

Skylddelingsforretninger – grensebeskrivelser

Grensebeskrivelser finner man i tinglyste skylddelingsforretninger. En skylddelingsforretning beskriver en fast eiendoms «opprinnelse», d.v.s. hvordan den er skilt ut fra en eldre eiendom («hovedbruket»).  Grensene beskrives med ord – det er ikke vedlagt tegninger. Det kan også være tatt med bestemmelser om rettigheter og eventuelle heftelser i en skylddelingsforretning.

NB! Gårder som har bruksnummer 1, og gårder som har et helt løpenummer i 1838-matrikkelen er vanligvis hovedbruket, og for dem finnes det ikke skylddelingsforretning. Skylddelinger er temmelig sjeldne før ca. 1820.

Det kan finnes grensebeskrivelser også i festebrev – se nedenfor.

Kart over eiendomsgrenser kan finnes i Jordskifteretten.

NB! Målebrev (grensebeskrivelser) for eiendommer i Trondheim fra og med slutten av 1800-tallet kan også finnes i Byarkivet. Les mer under grenser og rettigheter.

Skjøter – kjøpekontrakter

Ved salg av fast eiendom ble det ofte først laget en kjøpekontrakt, men dette dokumentet ble sjelden tinglyst. Som regel ble handelen sluttført med utstedelse av skjøte, og det var dette som ble tinglyst. Skjøter og kjøpekontrakter inneholder som regel ikke opplysninger om grenser, men kan ha med vilkår som går på rettigheter og heftelser.

Festebrev

Festebrev (bygselbrev, grunnsedler) er leiekontrakter for fast eiendom – gjerne hustomter – som ikke er skyldsatt med eget bruksnummer. Slike dokumenter inneholder ofte grensebeskrivelser.

Husmannskontrakter og avtaler

Andre kontrakter og avtaler kan også være tinglyst, f.eks. husmannskontrakter og avtaler om føderåd eller kår.

Utskiftningsforretninger

Utskiftningsforretninger (jordskifte) er omfattende reguleringer av eiendomsforhold på en gård med flere bruk. Utskiftningsforretninger kan omfatte innmark, utmark eller begge deler. En utskiftning kunne ankes til overskjønn. De endelige bestemmelsene som ble fattet om grenselinjer og rettigheter («utskiftningskontrakten») er gjerne tinglyst. Utskiftningsforretninger ble et vanlig fenomen etter utskiftningsloven av 1821 og særlig etter utskiftningsloven av 1857. Les mer om utskiftninger her.

Pantobligasjoner

Pantobligasjoner og andre lån med sikkerhet i fast eiendom er gjerne tinglyst.

Skjønnsforretninger

I forbindelse med bl.a. ekspropriasjon av grunn til vei, jernbane, elektriske linjeanlegg o.l. kan det finnes tinglyste skjønn. NB! Tinglyste skjønn blir ofte ikke innført i panteboken. Les mer om skjønn i vårt oppslagsverk.