Skjønn

I forbindelse med ekspropriasjon av grunn til vei, jernbane osv. kan det finnes tinglyste skjønn. De kan være innført i panteregistre/pantebøker, noen ganger med henvisning til  ekstrarettsprotokoller.  Det finnes to typer skjønn – rettslig skjønn (etter 1926) og lensmannsskjønn.  Dersom et skjønn ble anket ble det holdt et overskjønn hos ankeinstansen.

Lensmannsskjønn

Lensmannsskjønn ligger som egne serier i lensmannsarkivene i Statsarkivet.

Rettslige skjønn

Rettslige skjønn ligger som sivile B-saker i sorenskriverarkivene i Statsarkivet. Der er de registrert i saklister (kronologisk) og i register til domprotokollene (alfabetisk på partens saker). Det kan være vanskelig å finne fram til skjønn. Minstekrav til hva man må vite er dato for skjønnet og i hvilken sammenheng det er tatt opp – vannkraftutbygging, veg- og jernbanebygging e.l..  Skjønnet kan ha en annen dato enn sakens start- eller avslutningsdato. For å finne fram uten alt for mye leting bør man derfor også kjenne til hvem som er parter i saken; det beste vil være om man har saksnummer. I Statsarkivets sorenskriverkataloger har man merket av en del store saker som inneholder skjønn.  Det hender også at sorenskriverarkivene inneholder egne skjønnsprotokoller, dette går også fram av katalogene.

Skjønn i arkivene etter NSB og Vegvesenet

Det kan også finnes kopier av skjønn i NSBs arkiv (takstarkivet) og i Vegvesenets arkiv (eiendomsarkivet). I NSBs og Vegkontorenes arkiv er skjønnene ordnet på gårdsnavn/veistrekning og kan derfor være enklere å finne frem i.

Det er bare Vegvesenet i Sør-Trøndelag som  har avlevert einedomsarkivet til statsarkivet. Det består av et kortregister over eiendommer (Ga) og selve eiendomssakene (Gb). Vegkontorene i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland har ikke avlevert eiendomsarkivet – de ligger igjen på vegkontorene.

Overskjønn

Dersom et skjønn ble anket, ble det holdt et overskjønn hos ankeinstansen. Det opprinnelige skjønnet blir da kalt for underskjønn. Dersom underskjønnet ble avgjort hos lensmannen, ble overskjønnet avgjort hos herredsretten. Dersom underskjønnet ble avgjort i herredsretten, ble overskjønnet avgjort i lagmannsretten. Herredsrettens og lagmannsrettens arkiver ligger i Statsarkivet.