Krigsbarn – tysk far
Under og etter andre verdenskrig 1940-1945 er det anslått at ble det født mellom 10.000 – 12.000 barn her i Norge som hadde en norsk mor og en tysk far. Disse kalles gjerne krigsbarn, og flere av dem hadde en tøff oppvekst etter krigen. Krigsbarna ble tilkjent billighetserstatninger fra staten ut år 2007.
Lebensbornarkivet i Riksarkivet
Mange krigsbarn søker å finne identiteten til sin tyske far. Dette kan ofte oppnås ved å rette en henvendelse til Lebensbornarkivet ved Riksarkivet i Oslo. Lebensborn (av ty. livskilde) er navnet tyskerne gav til organisasjonen som sørget for velferden til kvinner som fikk barn med tyske soldater.
I Lebensbornarkivet er det registrert informasjon om ca. 8000 krigsbarn, men alle krigsbarna er ikke registrert her. Mange saker ble aldri registrert av organisasjonen, mens noen saker fra Lebensborn er overført til Fylkesmennene. Derfor er Lebensbornarkivet ikke komplett. Arkivsenteret har ennå ikke mottatt krigsbarnsaker fra Fylkesmennene – de må søkes direkte hos Fylkesmannen.
I Arkivsenteret kan man finne informasjon om tyske fedre i
- fødselregistrene
- fødselmeldinger
- i arkivene etter mødrehjem
- bidragsfogd
- i farskapssaker i herredsrettens arkiv
Bidragsfogden
De aller fleste krigsbarna ble født utenfor ekteskap, og derfor kom Bidragsfogden inn i bildet. Bidragsfogden opprettet en sak og krevde penger av barnefaren. Bidraget ble ofte betalt av Lebensborn-organisasjonen. Hvis man er heldig kan man foruten barnefarens navn, også finne feltpostnummer som angir tjenestestedet til faren. Da kan man lettere søke videre i tyske militærarkiv. På landsbygda var lensmannen bidragsfogd.
Les mer om bidragsfogden under Farskaps-og bidragssaker.
Farskapssaker i Herredsretten
Noen ganger ble det reist farskapssak i retten mot tyske fedre. De ble behandlet som sivile A-saker. Om man er heldig kan man finne brev mellom faren og moren, og andre personopplysninger i saksmappen. Herredsrettens arkiv er avlevert til Statsarkivet.
Fødeklinikker, mødrehjem og barnehjem
Man kan også undersøke fødeklinikker, mødrehjem og barnehjem når man leter etter sin tyske far. EC Dahls stiftelses fødselsregistre ligger i Statsarkivet. Tyske fedre er ofte ført opp her med feltpostnummer, som viser til tjenestested i Tyskland. Selve fødselsjournalene og inn-og utskrivningsbøkene ligger i Byarkivet.
I Trondheim hadde Lebensborn mødrehjemmet Stadtheim Trondheim i Nedre Allé 16 på Singsaker. Arkivet har sannsynligvis gått tapt.
Det fantes også ett kommunalt mødrehjem i Trondheim. Dette ble opprettet i 1916 og hadde tilholdssted på Møllehaugen gård. Da tyskerne invaderte, okkuperte de gården. Mødrehjemmet evakuerte til Jonsvatnet, men fikk så plass på Charlottenlund i Strinda. Dette var ikke et Lebensbornhjem, men flere mødre med barn av tyske soldater kom dit av forskjellige grunner.
Noen ganger bodde de der sammen med barnet, andre ganger overlot de barnet til forpleining og eventuelt adopsjon derfra. Barnas og mødrenes opphold i hjemmet ble som regel betalt av soldatens militære avdeling. Arkivet etter det kommunale mødrehjemmet ligger i Byarkivet og inneholder forpleiningsbøker med opplysninger om mor og barn. Forpleiningsbøkene har register på morens og barnets navn.
Adopsjoner
Noen barn av tyske fedre ble adoptert. Henvendelser om adopsjon må rettes til Fylkesmannen. Adopsjonsloven fastsetter at informasjon om adopsjoner er sperret i 100 år.
Les mer om innsyn i adopsjonsarkiver på Arkivverkets hjemmeside.
Hvordan får jeg innsyn i en krigsbarnsak?
Alle søknader om innsyn i materiale som omhandler krigsbarn må gjøres skriftlig, og kopi av fotolegitimasjon må legges ved. Man kan bare få innsyn i materiale som gjelder sitt eget opphav