Farskaps- og bidragssaker

I Arkivsenteret finnes følgende arkivmateriale med opplysninger om farskapssaker og bidragssaker:

• rettssaker om fastsettelse av farskap (Herredsrett/Byfogd + ev. Lagmannsrett) frem til ca. 1975
• innførsler om farskap i kirkebøker/klokkerbøker frem til 1910/1930
• fastsettelse av bidrag (Amtmann/Fylkesmann, Fogd, Magistrat) frem til 1940.
• innkreving av bidrag (Bidragsfogd, Lensmann, Fogd, Magistrat, Amtmann/Fylkesmann) varierende årstall

Fastsettelse av farskap

Fastsettelse av farskap skjedde på to måter – gjennom at faren erkjente farskapet hos Amtmannen/Fylkesmannen, eller gjennom rettssak.

I Herredsrettens/Byfogdens arkiv finnes rettssaker om fastsettelse av farskap, arkivert som sivile A-saker. De kalles iblant for «paternitetssaker». Rettssaken ble ført i morens hjemting. Det finnes domprotokoller og saksmapper. Domprotokollene har register på farens eller morens navn – ofte på begges. I saksmappene ligger en kopi av rettsboken, avhør, korrespondanse, bevismateriale osv. Husk å alltid sjekke saklistene! Der er det anført om dommen i ettertid har blitt anket til Lagmannsretten. Rettsarkivene avleveres til Statsarkivet når de er ca. 25 år gamle.

I de tilfeller der faren tok på seg farskapet uten at det ble rettssak, ble han registrert hos Amtmannen/Fylkesmannen i forbindelse med fastsettelse av underholdsbidrag. Se mer nedenfor under Underholdsbidrag.

Kirkebøkene. Når en ugift kvinne fikk barn, ble farens navn innført i kirkeboken og klokkerboken dersom han innrømmet farskapet eller ble dømt ved rett til å være far. Dersom farskapet senere ble endret ved dom, skulle rettelse gjøres i kirkeboken og klokkerboken. Av og til har det imidlertid ikke blitt gjort. Spesielt klokkerbøkene har iblant feilaktige opplysninger i slike tilfeller. (Statsarkivet)

I Sosialdepartementets arkiv i Riksarkivet kan det også finnes saker om farskap, administrasjon av farskapssaker m.v.

Hvem har rett til innsyn?

Riksarkivaren har satt taushetsplikten for farskapssaker til 80 år. Partene i en farskapssak (moren og den/de som er oppgitt som mulige fedre) har imidlertid alltid rett til innsyn i hele farskapssaken. Barn født fra og med 1957 er juridisk sett også part i farskapsssaken og får som regel innsyn i alle dokumenter. Barn født før 1957 regnes ikke som part i saken, og har rett til å se domsslutningen i farskapssaken, men har ingen automatisk rett til å se hele dommen og saksdokumentene. Søknad om innsyn i en farskapssak må gjøres skriftlig til Statsarkivet. Kopi av fotolegitimasjon/dåpsattest skal legges ved.

Underholdsbidrag

Fastsettelse av bidrag

Fedre til barn utenfor ekteskap skulle, helt tilbake til 1763, betale underholdsbidrag. Frem til 1957 kunne en mann bli frikjent for farskap i retten, men likevel bli dømt til å betale bidrag. Før 1957 er det altså ikke sikkert at en bidragspliktig mann faktisk var den biologiske faren!

Amtmannen/Fylkesmannen fastsatte bidragets størrelse fra og med 1821. Amtmannens/Fylkesmannens arkiv inneholder journaler, kopibøker og saksmapper med korrespondanse om fastsettelse, justering og betaling av bidraget.  Materialet avleveres til Statsarkivet. Det  varierer imidlertid mellom de ulike fylkene hvordan dette materialet har blitt arkivert. Se derfor separat veildning i hvordan man finner frem til bidragssakene i Statsarkivet.

Innkreving og utbetaling av bidrag

Bidragsfogden, etablert i 1915, hadde ansvar for innkreving av underholdsbidrag. På landsbygda var Lensmannen Bidragsfogd. Derfor finnes det serier med bidragssaker i lensmannsarkivene som forteller om hvor mye bidrag som ble betalt og om omstendighetene rundt selve innkrevingen. Lensmannsarkivene er avlevert til Statsarkivet, og der kan man finne:

• bidragsprotokoller/kontobok med et blad for hver bidragssak
• saksmapper ordnet på farens navn (med underskrevet farskapsforelegg eller kopi av domsslutning, korrespondanse i forbindelse med innkreving)
• kopibøker i bidragssaker
• brevjournal i bidragssaker
• kassabøker
• utpantningsprotokoller. (Her kan andre typer utpantning også finnes