Rettslige forhold – veier
Her finner du informasjon om:
- grunnerverv/ekspropriering
- veiskjønn
- omklassifisering, opptaking og nedleggelse av vei
- rettigheter og plikter vedrørende veier
- avkjørsler
Grunnerverv/ekspropriering
Kontrakter
Kontrakter og skjønn i forbindelse med grunnerverv finner man i Vegkontorenes eiendomsarkiv helt tilbake til tidlig 1900-tall. Dette materialet er ordnet på gårds- og bruksnummer, og er ennå ikke avlevert til statsarkivet. Statsarkivet har imidlertid mottatt en serie med avskrifter av skjønn fra Nordland 1938-88 som ligger i Nordland vegkontors arkiv serie L . NB! Kjøpekontrakt som blir skrevet mellom Vegvesenet og gårdeiere blir ikke tinglyst, og finnes derfor bare i Vegkontorets eiendomsarkiv.
Vegskjønn
Dersom man ikke kom til enighet om taksering ved ekspropriasjon av grunn, ble det holdt skjønn. Et eksemplar av skjønnet ligger hos Vegkontoret i eiendomsarkivet ordnet på gårdsnavn (se over) eller i skjønn/rettsprotokoller i Statsarkivet.
I statsarkivet kan det finnes skjønnsprotokoller i lensmannsarkivene, og det kan finnes rettslige skjønn i Sorenskriverembetenes arkiv. Her er materialet ordnet kronologisk og registrert på partene i saken. I sorenskriverarkivene er vegskjønn arkivert som sivile B-saker eller som vedlegg til sivile A-saker. Man må vite dato for skjønnet og navn på partene i saken for å finne fram i lensmannens og sorenskriverens rettsprotokoller.
I sorenskriverarkivene ligger vegskjønn blandet med andre typer rettssaker, som ikke er offentlige. Du har derfor ikke selv anledning til å søke etter skjønn som er nyere enn 80 år i sorenskriverarkivenes rettsprotokoller og saklister. Men om du sender en bestilling til statsarkivet, så søker vi etter skjønnet og sender en kopi i posten (Kopier koster 4 kr per side + eksp.gebyr 25 kr).
Vegskjønnene kunne bli tinglyst, men de er ikke innført i pantebøkene!
Ankesaker
Vegdirektoratet var ankeinstans i grunnervervssaker, derfor finnes det ofte et eksemplar av ankesaker i deres arkiv, som avleveres til Riksarkivet.
Avståelser
I Kommunearkivene finnes arkivsaker i forbindelse med avståelse av grunn, grus osv. til bygdeveier og kommuneveier. De er som regel arkivert i formannskapets eller kommunekassens arkiv der hvert veganlegg har eget regnskap. (IKA, Byarkivet)
Omklassifisering, opptaking, nedleggelse av vei
Omklassifisering (for eksempel når en fylkesvei blir gjort ril riksvei), opptaking og nedleggelse av veier finner man i vegkontorenes sakarkiv under arkivkode 710 -711. (Statsarkivet).
Rettigheter og plikter
Rettigheter og plikter vedrørende veier og veiunderhold kan være tinglyst. Tinglysingsmateriale finner man i grunnbøkene hos Kartverket, og i pantebøker og panteregistre i sorenskriverarkivene i Statsarkivet. Rettigheter og plikter vedrørende veier kan være innført i tinglyste skjøter og skylddeingsforretninger (her kan man f.eks. finne avtaler om veiunderhold, gjerdeplikt, rett til benyttelse av vei osv.).
Tinglysingsmaterialet er registrert på gårdsnavn og gårdsnummer. Grunnbøkene, fra og med 1937, ligger hos Kartverket i Hønefoss. Forgjengerne til grunnbøkene – panteregistrene og pantebøkene ligger i Statsarkivet. Les mer om tinglysingsmaterialet i Statsarkivet og hvordan man bestiller det her.
Avkjørsler
I Vegkontorenes arkiv i Statsarkivet finner man under betegnelsen «Avkjørsler» avkjørselstillatelser, dispensasjoner m.m. Der finnes også ofte fotografier av avkjørsler.
I Sør-Trøndelag vegkontors arkiv er dokumentasjon om avkjørsler lagt i egen serie E.
I Nord-Trøndelag er dokumentasjon av avkjørsler arkivlagt i sakarkivet (Da) på arkivkode 775, samlet kommunevis.
I arkivet etter Vegkontoret i Møre og Romsdal ligger avkjørsler i sakarkivet (Da) på kode 775, samlet kommunevis.
I Nordland ligger dokumentasjon om avkjørsler i sakarkivene. Observer at Mosjøen utbyggingskontor har et eget arkiv.