Forlis

Sjørettssaker i Herredsrettens arkiv

Rettsforhandlinger etter forlis ble ført inn i tingbøkene/justisprotokollene i herredsrettenes/sorenskrivernes arkiv, som er avlevert til statsarkivene. I rettsbøkene finnes avhør med personer om bord, rettsforhandlinger og dom. Her kan man får vite årsaken til ulykken samt få detaljer om båten, båtferden og de som var med om bord.

Hvor ligger sjørettssakene?

Sjøforklaringene ble som regel holdt i herredsretten der hvor båten forliste. Men noen ganger ble de tatt opp i den herredsrett som båtens hjemkommune hørte til. I perioden 1860-1927 førte mange sorenskrivere separate «sjørettsprotokoller.» De som ikke førte slike, førte sjørettsakene i ”ekstrarettsprotokoller”. Etter 1927 ble sakene ført i de vanlige protokollene for sivile B-saker. Vedleggene til protokollene, selve saksmappene, kan inneholde ytterligere informasjon. I noen tilfeller, for eksempel om kapteinen hadde gjort noe lovstridig, kunne sjørettssaken bli ført som straffesak. Da ligger saksmappen i politets arkiv i statsarkivene.

Kopier av sjøforklaringene kan finnes i arkivene etter Norsk bjergingskompani, Fiskerioppsynet, Skipskontrollen og i sorenskrivernes skipsmapper – se nedenfor.

Hvordan er forliset registrert?

Sjørettssakene er som regel tatt opp i de alfabetiske navneregistrene i herredsrettens domprotokoller, registrert på båtens navn, rederiets navn eller kapteinens navn. Det finnes også saklister som er ført kronologisk, uten register.

Offentlighet

Sjørettssaker er som regel offentlige. Kun i enkelte tilfeller, dersom for eksempel kapteinen hadde gjort noe lovstridig, ble saken ført som straffesak, og er da unntatt fra offentlighet i 80 år.

Norsk bjergingskompani

var en privat bedrift og et offentlig aksjeselskap som reddet mange havarerte skip langs hele norske kysten i perioden 1912-1979. I arkivet etter kompaniet kan man finne redningsrapporter, kopi av sjøforklaringer, fotografier, og også avisutklipp om hendelsen. Arkivet ligger i Statsarkivet i Bergen. Les mer om Norsk Bjergingskompani.

Fiskerioppsynet

Fiskerioppsynene hadde politioppgaver og oppsynets arkiv kan inneholde materiale angående etterforskning og påtale ved forlis fra og med 1850-tallet.Her kan det blant annet ligge sjøforklaringer. Fiskerioppsynenes arkiv ligger i Statsarkivene.

Skipstilsynet/Skipskontrollen

Skipstilsynet ble opprettet i 1906 og fikk politi- og påtalemyndighet i forbindelse med ulykker og straffbare forhold. Skipstilsynet hadde et sentralt arkiv for hele landet som ligger i Sjøfartsdirektoratets arkiv i Riksarkivet. Her ligger sjørettssaker som skipstilsynet var påtalemyndighet i. Men det ble også sendt kopier av sjørettssakene til de lokale skipstilsynet, slik at sjøforklaringene også er å finne i skipstilsynets arkiv i statsarkivene. Her finner man også sjøforklaringer fra forlis som har skjedd i utlandet – se mer nedenfor.

Sorenskrivernes skipsmapper

I skipsmappene i sorenskriverarkivene kan det ligge gjenparter av sjøforklaringer til båter som har forlist. Sorenskrivernes skipsmapper er i statsarkivene og begynner i 1903.

Politiarkiv

Politi/fogd og lensmann har registrert vrak og strandninger. Av og til er de registrert i egne protokoller, men man kan ikke regne med å finne komplette protokollserier bevart – framfor alt er lensmannsarkivene ofte mangelfulle . På 17- 1800-tallet ble rapporter om strandninger sendt til amtmannen. I amtmannsarkivene kan man derfor også finne opplysninger om havarier. Arkivene etter politi, fogd og lensmann ligger i statsarkivene.

Forlis i utlandet

Dersom et skip forliste I utlandet, ble rettssaken ført enten ved konsulretten, med den norske konsul som formann, eller i utenlandsk rettsinnstans. En kopi av rettssaken skulle sendes gjennom Sjøfartsdirektoratet til den lokale Skipsinspektørens arkiv, som er å finne i statsarkivene.