Statsadvokaten
Fra og med 1889 var Statsadvokaten/lagsognet påtalemyndighet i straffesaker (mens politiet reiste sak i sivile saker). De sakene som gikk til Lagmannsretten skulle Statsadvokatene personlig føre. Statsadvokatembetene dekker ett fylke eller større områder. I 1889 var det 13 statsadvokatdistrikt.
I statsadvokatens arkiv finnes justisprotokoller – oversikt over alle personer som fikk sine straffesaker prøvet i retten. Justisprotokollene har navneregister. I justisprotokollen får man vite ved hvilken rett en sak ble ført og hvilken straff som ble idømt. Justisprotokollen inneholder dessuten klager som kom direkte til Statsadvokaten. I Statsadvokatens arkiv finnes også en del rettssaker som har gått i lagmannsretten.
Trondhjem lagsogn omfattet Trøndelagsfylkene men 1955-57 omfattet det også Helgeland. Embetets arkiv dekker perioden 1890 – 1979 og det har hatt mange navn:
-1889-1930 Trondhjems lagsogn -1930-1932 het det Nidaros lagsogn, men gikk så tilbake til det opprinnelige navnet -1955-1957 het det Trondheim lagsogn og Helgeland politidistrikt av Nordland lagsogn -1958-1993 ble navnet igjen Trondheim lagsogn -1994 ble navnet endret til Trondheim statsadvokatembeter -Fra 2002 heter det Trøndelag statsadvokatembeter
Statsadvokatene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane dekker perioden 1889-1971. Det oppbevares i Statsarkivet i Trondheim.
Arkivet etter Statsadvokaten for Nordland gikk tapt under krigen.