Veiledning til bidragssakene
Mappene med bidragssaker avleveres etter en tid fra Fylkesmannen til Statsarkivet. De inneholder korrespondanse om fastsettelse og innkreving av bidrag.
I Statsarkivet finnes bidragssaker for:
- Møre og Romsdal til 1929 med mangelfulle registre
- Sør-Trøndelag til 1939 med register på mors navn
- Nord-Trøndelag til 1939. Registre mangler
- Nordland til 1939 (men med hull 1901-1929) med register på fars navn
Bidragssakene som er avlevert til Statsarkivet er registrert og arkivlagt på ulike måter. Praksisen varierer veldig mellom fylkene. Når bidragssakene er registrert i de vanlige journalene er de ofte registrert på navn ( i noen fylker morens navn, i andre farens) eller under betegnelsene «oppfostringssaker», «alimentasjonssaker» eller «bidragssaker». Se mer i nedenstående veiledning:
Hvordan finner man frem til bidragssakene?
Møre og Romsdal:
For saker eldre enn 1855 må man søke etter bidragssaker i hovedjournalens register (Cbr) og hovedjournalen(Cb). Selve sakene ligger blant vanlige journalsaker(Ga).
1855-1899 er fastsettelse av bidrag innført i resolusjonsprotokollene (Bd), men disse mangler register. Selve sakene ligger blant vanlige journalsaker(Ga).
1916 -29 er bidragssakene registrert i foreleggskopibøkene (Bf). De har navneregister, unntatt årene 1916-20 da protokollen er brannskadd. I kopiboken finner man dato for når bidraget ble fastsatt. Selve saksmappene er arkivert i en serie «foreleggssaker» (Gf) som er ordnet på dato 1916-1929.
Sør-Trøndelag:
Før 1867 er bidragssaker registrert i hovedjournalen og i de vanlige journalsakene.
For perioden 1831-40 finnes en «Fortegnelse over leiermålssaker» (Lf1) med tilhørende saksdokumenter Lf2. Det finnes også en boks «Kronarbeidsvesen 1826-39» (Lf3), som omhandler de som ikke betalte sitt bidrag og derfor ble satt i straffarbeid.
1867- 1940 er bidragssakene skilt ut i en særskilt bidragsjournal (H) med register på mors navn og særskilte bidragsjournalsaker (Hm).
Nord-Trøndelag
For perioden før 1894 finner man bidragssakene i hovedjournalen (Ca) som mangler register. Sakene ligger blant journalsakene til hovedjournalen.
Fra og med 1894 er bidragssakene ført i B-journalen (Cb), som mangler register. Selve sakene er frem til 1916 arkivert blant B-journalsakene (Cb).
1868-1883 finnes en fortegnelse over «oppfostringsresolusjonsbevillinger«. (plass. E.115).
1901-1951 finnes en Registreringsprotokoll for fastsettelse av bidrag. Kronologisk ordnet. (plass. E.115). Den er inngangen til serien Farskapsforelegg 1916-39 nedenfor.
I perioden 1916-1939 er saksdokumentene arkivert i en serie kalt «Farskapsforelegg». (plass. E.115).
Nordland
I perioden 1853-1940 finnes Oppfostringsjournaler/foreleggsjournaler (Co). Journalene har register fra og med 1870 på farens navn.
Fra 1930 til 1939 finnes journaler for farskapssaker F-journal (Cf).
Saksdokumentene er arkivert i følgende serier:
Blant hovedjournalsakene frem til 1898(Ga), Årgangene 1899-1900 ligger blant skjemasakene (Gas 4). Deretter ble de på nytt arkivert blant hovedjournalsakene, men disse gikk tapt i bombingen 1940. Fra 1916 til1929 finnes enkelte saker i serien (Gf) Farskapssaker. 1930-39 finnes bidragssakene i serien (Gf) Farskapssaker som nå virker komplett, og inneholder farskapsforelegg og korrespondanse om bidrag.
1968-92 finnes en serie (Gj) Bidragssaker. Den inneholder ikke fastsettelse av farskap, men korrespondanse om bidragets størrelse, også etter skilsmisser. Her ligger også noen enkeltsaker tilbake til 1938, men serien er svært ufullstendig før 1968. Legg merke til at selve farskapssakene for perioden etter 1939 ligger igjen hos Fylkesmannen. Boksene er ordnet etter årstall (som regel året for barnets fødsel), og innenfor hvert år er mappene sortert på farens etternavn