Matrikkelnummer

Matrikkelnummer ble tatt i bruk fra ca. 1700. I matrikkelforarbeidet av 1723 ble nummer benyttet for å identifisere eiendommene. Nummereringen kunne gå fortløpende gjennom tinglaget eller hele fogderiet. Hvis en gård ble delt i flere bruk, hadde de felles matrikelnummer. Ved matrikuleringen 1818-1838 ble det  tatt i bruk nye matrikkelnummer for hver gård og løpenummer for hvert bruk. I matrikkelen 1886 ble det gamle nummersystemet erstattet med gårdsnummer innen hver kommune. Hver gård ble inndelt i bruksnummer som begynte med på 1 innen hver gård. Da matriklene 1838 og 1886 ble trykt, hadde de med de eldre numrene som referanse.

Matrikkelen 1838

Matrikkelen 1886

I byene ble det laget lister med matrikkelnummer for hver eiendom og opplysninger om eier, eiendommens størrelse, branntakst, brannummer og skattetakst. De eldste matriklene av denne typen er fra 1700-tallet. Omkring 1800 fikk eiendommer i byen gatenavn og nummer, men de eldre matrikkelnumrene var normalt i bruk i en overgangsperiode.

I byen vedlikeholdt magistraten matrikkelen, forestod oppmåling og kartlegging og utstedte målebrev. Etter hvert som byadministrasjonene vokste ble denne oppgaven ofte tillagt særlige tjenestemenn som stadskonduktøren eller stadsingeniøren. Når et område ble innlemmet i byen, ble det tatt ut av rikets matrikkel (matrikkelen for landområdene). Med delingsloven 1978 ble gårds- og bruksnummer også tatt i bruk i byene.