Allmenninger

Om du søker informasjon om en allmenning – begynn med trykte beretninger:

Trykte beretninger

Det finnes noen trykte beretninger med historikk over allmenninger i Norge – de tar opp eiere, bruksrettigheter, grenser osv. gjennom tidene. Her kan det være lurt å begynne studier av allmenninger. Bøkene finnes i Statsarkivets bibliotek;

  1. «De norske Almenninger i Fortid og Nutid med et kort Omrids af enhver enkelts Historie af O. Olafsen”  1951– står på lesesalsekspedisjonen i en hvit perm (dekker Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland).
  2. Nord-Trøndelag egen bok om hvilke allmenninger som fantes på 1860-tallet: «Underdanigst Indberetning fra Kommissionen til Undersøgelse m.V. af Almindingsforholdene i Nordre Throndhjems Amt»
  3. I Nordland har utmarkskommisjonen nylig ferdigstilt en rapport som bl.a. beskriver grenser og rettigheter.

Arkivmateriale

Statsarkivet gårdskort – Blant gårdskortene (som står inne hos personalet) finnes kort registrert på allmenningens navn eller på egne kort under en avdeling kalt ”Allmenninger”. Her er det notert hvor man finner saker som folk har spurt etter før. Registeret er altså ikke en komplett oversikt over alle allmenningssaker.

Panteregistrene tar opp allmenningene som har eget navn, men alle avtaler vedrørende allmenningne er ikke tinglyst. (Statsarkivet)

Fogdearkivene har allmenningsbeskrivelser i egne serier. Her kan det også ligge kopi av rettssaker, beskrivelser av grenser, lister over bruksberettigede, korrespondanse osv. samt opplysninger om sæter og engesletter osv. (Statsarkivet) Fylkesmannsarkivene. Det kan også ligge korrespondanse om allmenninger, kjøp og rettigheter i amtets arkiv, men materialet ligger spredt og kan være vanskelig å finne. (Statsarkivet)

Røros kobberverks arkiv. Kobberverket hadde forvaltning av skogen innenfor verkets sirkumferens fra 1753. Dokumentasjon av allmenninger kan derfor finnes i kobberverkets arkiv i (Statsarkivet privatarkiv nr. 211).

Kommunale allmenningsstyrer. I regnskapsbilagene er det som oftest fullstendig liste over personer/gårdbrukeres rettigheter vedr. vedhugst. (IKA/Byarkivet). Lokaliasamlingen og privatarkivsamlingen Statsarkivet har separate arkiv vedrørende enkelte allmenninger.

Statskog. I arkivene fra Direktoratet for statens skoger / Statskog som er avlevert til Statsarkivet finnes det  opplysninger om allmenninger som stammer fra Statskogs ansvar for organisering og finansiering av allmenningsstyrene.  Her kan man også finne en del eiendomsopplysninger vedrørende grenser mot statsallmenninger.

I Riksarkivet kan det også ligge allmenningssaker.

Historikk allmenninger

Bøndene hadde rett til sæter, slåtter, trevirke, jakt, fiske og fangst i allmenninger, mens Kongen hadde bygselretten. På 1700-tallet ble det delt ut rydningsplasser i allmenningene, noe som ofte førte til tvister. Allmenninger kunne også selges. Fram til 1800 var det som regel byborgere som kjøpte, deretter oftest bønder med bruksrett. Salg av statsallmenninger var forbudt 1821-1848. Etter 1850 ble det krevd at kjøperen skulle holde utskiftning.